Del
21 free - er dette tryggere produkter?
«10-free», «15-free» og «21-free» negleprodukter - hva betyr det egentlig?
Det høres kanskje flott ut - et geleprodukt fritt for masse "farlige kjemikalier"!
Hvis du er opptatt av ingrediensene i produktene du bruker, har du kanskje sett et negleprodukt promoteres som «10-free», «15-free» eller «21-free». For mange kan slike påstander påvirke kjøpsvalget - men hva betyr de egentlig?
Det korte svaret er at det ikke finnes ett enkelt, offisielt svar.
I motsetning til enkelte andre begreper i kosmetikkverdenen finnes det ingen universell standard som bestemmer hvilke ingredienser et produkt må være uten for å kunne kalles «10-free» eller «21-free». I praksis betyr dette at hver produsent selv bestemmer hvilke ingredienser som inngår i deres egen «free-from»-liste. Dette er mer forvirrende enn oppklarende for den som skal bruke produktet, om de ikke selv undersøker produktets ingredienser i detalj.
Hvor startet dette?
Trenden startet for flere år siden, da mye av samtalen rundt sikkerhet i negleprodukter dreide seg om tre ingredienser som ofte ble omtalt som «the toxic trio».
Disse var formaldehyd, dibutyl phthalate (DBP) og toluen.
Formaldehyd og formaldehydharpiks ble historisk brukt i enkelte negleprodukter for å forbedre holdbarhet og hardhet. DBP ble brukt som mykgjører for å gjøre belegget mer fleksibelt, og toluen ble brukt som løsemiddel for å få produktet til å flyte og legge seg jevnt.
Etter hvert som regelverk utviklet seg, ingrediensbevisstheten økte og forbrukere ble mer opptatt av innhold, begynte flere brands å fremheve at de ikke brukte disse stoffene. Da oppstod først «3-free», og senere «5-free», «10-free», «15-free» og enda høyere tall.
Hvordan ble «3-free» til «10-free» - og videre?
Etter hvert som flere merker tok i bruk slike påstander, begynte de også å legge til flere ingredienser på listene sine. Noen av disse ingrediensene hadde vært gjenstand for regulatoriske begrensninger, noen var blitt upopulære hos forbrukere, og andre ble lagt til fordi de ga markedsføringsmessig verdi - en god salgstaktikk om ikke annet.
Det var imidlertid aldri en offisiell fasit for hva som skulle være med på listen...
Det betyr at to forskjellige merker begge kan kalle et produkt «21-free», samtidig som de ekskluderer helt forskjellige ingredienser. «21-free» er derfor ikke en standardisert, vitenskapelig klassifisering - det er først og fremst produsentens egen liste over hva produktet ikke inneholder.
Så.. hva står vanligvis på disse listene?
Selv om listene varierer fra produsent til produsent, ser man ofte ingredienser som formaldehyd, formaldehydharpiks, toluen, dibutyl phthalate, kamfer, xylen, ethyl tosylamide, triphenyl phosphate, parabener, parfyme, aceton, nitrocellulose, methylisothiazolinone, gluten, animalske ingredienser og nanopartikler.
Her blir det fort tydelig hvor blandet slike lister egentlig er. Noen punkter gjelder konkrete kjemiske stoffer. Andre gjelder hele ingrediensgrupper.
Noen gjelder egenskaper eller preferanser. Og enkelte gjelder stoffer som ofte først og fremst forbindes med tradisjonell neglelakk - ikke nødvendigvis UV- og LED-herdende gelesystemer.
Det betyr at en «free-from»-liste i mange tilfeller også kan inneholde ingredienser som ikke er spesielt relevante for produkttypen det faktisk er snakk om, fordi de uansett ikke brukes i geleprodukter.
I tillegg inkluderer flere lister stoffer som allerede er forbudt eller strengt regulert i kosmetikk i EU/EØS. Fraværet kan da være korrekt, men det gir ikke nødvendigvis særlig nyttig informasjon om hva som skiller produktet fra andre lovlige produkter i samme kategori - andre merker har heller ikke disse ingrediensene, men markedsfører det ikke, fordi det uansett er en ulovlig eller strengt regulert ingrediens.
Hvorfor blir dette forvirrende?
Noe av det mest misvisende med disse betegnelsene er at mange oppfatter dem som en trygghetsskala. Et høyere tall kan gi inntrykk av at produktet automatisk er tryggere, mildere eller bedre enn et annet produkt.
Forbrukere blir slitne av mye informasjon, og det er kort vei til å bli overbevist ved hjelp av salgstaktikkene som brukes i bransjen.
Et produkt som er «21-free» er derfor ikke automatisk dokumentert trygt, allergifritt, risikofritt eller egnet for alle. Det betyr bare at akkurat de 21 utvalgte ingrediensene på produsentens egen liste ikke skal finnes i formuleringen.
Det er også viktig å være klar over at slike lister historisk sett ikke først og fremst handlet om de ingrediensene som er mest relevante ved allergiutvikling i gelesystemer. Opprinnelig dreide «free-from»-påstander seg i stor grad om ingredienser som hadde fått oppmerksomhet av regulatoriske, miljømessige eller generelle helseårsaker - ikke nødvendigvis de ingrediensene som er mest kjent for å kunne bidra til sensibilisering ved feil bruk.
Hva med HEMA og Di-HEMA?
I Norge er det vanlig å inkludere HEMA og Di-HEMA i sine «free-from»-lister, og det har gjort temaet mer nyansert.
HEMA og Di-HEMA er ikke helt det samme som de klassiske ingrediensene som gjerne stod på de tidlige «free-from»-listene. Disse stoffene er først og fremst relevante i samtalen om hudkontakt og sensibilisering. Ved gjentatt kontakt mellom uherdet produkt og hud over tid kan slike ingredienser bidra til å utvikle allergi.
Her er det viktig å forstå forskjellen mellom en påstand som «HEMA-fri» og en påstand som «10-free» eller «21-free».
«HEMA-fri» sier noe konkret om fraværet av en bestemt ingrediens. «21-free» sier derimot bare at produsenten har laget en liste over 21 ingredienser eller ingrediensgrupper produktet ikke inneholder. Det sier ikke nødvendigvis noe presist om allergirisikoen i seg selv.
Samtidig er det viktig å være saklig: Også HEMA-frie produkter inneholder andre kjemiske stoffer som gjør det mulig for geleen å herde og fungere som den skal. Når én ingrediens fjernes, må funksjonen ofte erstattes av en annen ingrediens eller en annen kombinasjon av ingredienser. Det betyr ikke automatisk at produktet blir uten potensial for irritasjon eller sensibilisering ved feil bruk.
Alle negleprodukter består av kjemiske stoffer
Ordet «kjemikalier» brukes ofte som om det automatisk betyr noe farlig, men alle produkter og materialer består av kjemiske stoffer. Det avgjørende er hvilke stoffer som brukes, i hvilke mengder, hvordan de virker sammen, og hvordan produktet er ment å brukes.
UV- og LED-herdende geleer må inneholde ingredienser som gjør det mulig for produktet å herde og danne et sterkt og slitesterkt materiale. Spørsmålet er derfor ikke om et produkt inneholder kjemiske stoffer, men hvordan formuleringen er bygget opp og hvordan produktet brukes i praksis.
Fare og risiko er ikke det samme
En ingrediens kan ha egenskaper som gjør at den krever forsiktighet, uten at et ferdig produkt dermed er farlig ved korrekt bruk. Risiko handler blant annet om mengde, eksponering, hudkontakt, korrekt påføring og fullstendig herding.
Det er derfor sjelden meningsfullt å vurdere et helt produkt utelukkende ut fra ett enkelt navn på ingredienslisten. Kosmetiske produkter skal vurderes som komplette formuleringer og brukes slik produsenten har ment.
Korrekt bruk er spesielt viktig for geleprodukter
For UV- og LED-herdende geleprodukter er korrekt bruk helt avgjørende. Uherdet gele skal som en regel ikke komme i kontakt med huden. Produktet skal påføres kontrollert og herdes i henhold til produsentens anvisninger, med en lampe som er egnet for det aktuelle systemet.
Det vil skje den beste at gele kommer i kontakt med hud - den viktige jobben ligger i å redusere frekvensen av dette. Bruk alltid hansker når du jobber med gele på andre. Jobb med penselteknikk og flyt for å unngå så mye hudkontakt som mulig - dette er presisjonsarbeid og man vil utvikle bedre kontroll med tid og øvelse.
For svak lampe, utilstrekkelig herdetid og for tykke lag (som fører til underherding) kan øke eksponeringen for reaktive ingredienser. Dette gjelder uavhengig av om det står «10-free», «21-free» eller «HEMA-fri» på produktet.
Bør «free-from»-påstander påvirke kjøpsvalget ditt?
Slike påstander kan kanskje være et nyttig utgangspunkt, men de bør ikke være det eneste du vurderer.
Dersom du vet at du ønsker å unngå en konkret ingrediens, kan en tydelig og presis påstand være nyttig. Men dersom du har sensitivitet eller allergi, er det viktigste å vite hva du faktisk reagerer på, og deretter kontrollere ingredienslisten på det aktuelle produktet. Dette kan bare avklares sikkert gjennom vurdering og testing hos lege eller hudlege.
Neglemakeriets valg
Hos Neglemakeriet har vi valgt å unngå HEMA og Di-HEMA i produktene våre, noe som gjør at produktene er tilgjengelig for alle og ikke bare salongbruk. Vi bruker naturligvis heller ingen ingredienser som ikke er tillatt i kosmetiske produkter i EU/EØS, og vi arbeider kontinuerlig for å fortsette å tilby gjennomtenkte formuleringer med så lav unødvendig risiko som mulig.
Vi mener også at åpenhet er viktig. Derfor er full ingrediensliste (INCI) tydelig tilgjengelig på hver produktside, slik at du enkelt kan se hva produktet inneholder og gjøre et informert valg.
Et tall forteller ikke hele historien.
