ARTIKLER & GUIDER

«10-free», «15-free» og «21-free» negleprodukter - hva betyr det egentlig? Det høres kanskje flott ut - et geleprodukt fritt for masse "farlige kjemikalier"!Du har kanskje sett forskjellige produkter til negler promoteres som «10-free», «15-free» eller «21-free». For mange kan slike påstander påvirke deg som forbruker - men hva betyr det egentlig? Det korte svaret er at det ikke finnes ett enkelt, offisielt svar. I motsetning til enkelte andre begreper i kosmetikkverdenen finnes det ingen universell standard som bestemmer hvilke ingredienser et produkt må være uten for å kunne kalles «10-free» eller «21-free». I praksis betyr dette at hver produsent selv bestemmer hvilke ingredienser som inngår i deres egen «free-from»-liste. Dette er mer forvirrende enn oppklarende for den som skal bruke produktet, om de ikke selv undersøker produktets ingredienser i detalj. Hvor startet dette? Trenden startet for flere år siden, da mye av samtalen rundt sikkerhet i negleprodukter dreide seg om tre ingredienser som ofte ble omtalt som «the toxic trio». Disse var formaldehyd, dibutyl phthalate (DBP) og toluen. Formaldehyd og formaldehydharpiks ble historisk brukt i enkelte negleprodukter for å forbedre holdbarhet og hardhet. DBP ble brukt som mykgjører for å gjøre belegget mer fleksibelt, og toluen ble brukt som løsemiddel for å få produktet til å flyte og legge seg jevnt. Etter hvert som regelverk utviklet seg, ingrediensbevisstheten økte og forbrukere ble mer opptatt av innhold, begynte flere brands å fremheve at de ikke brukte disse stoffene. Da oppstod først «3-free», og senere «5-free», «10-free», «15-free» og enda høyere tall. Hvordan ble «3-free» til «10-free» - og videre? Etter hvert som flere merker tok i bruk slike påstander, begynte de også å legge til flere ingredienser på listene sine. Noen av disse ingrediensene hadde vært gjenstand for regulatoriske begrensninger, noen var blitt upopulære hos forbrukere, og andre ble lagt til fordi de ga markedsføringsmessig verdi - en god salgstaktikk om ikke annet. Det var imidlertid aldri en offisiell fasit for hva som skulle være med på listen... Det betyr at to forskjellige merker begge kan kalle et produkt «21-free», samtidig som de ekskluderer helt forskjellige ingredienser. «21-free» er derfor ikke en standardisert, vitenskapelig klassifisering - det er først og fremst produsentens egen liste over hva produktet ikke inneholder. Så.. hva står vanligvis på disse listene? Selv om listene varierer fra produsent til produsent, ser man ofte ingredienser som formaldehyd, formaldehydharpiks, toluen, dibutyl phthalate, kamfer, xylen, ethyl tosylamide, triphenyl phosphate, parabener, parfyme, aceton, nitrocellulose, methylisothiazolinone, gluten, animalske ingredienser og nanopartikler. Her blir det fort tydelig hvor blandet slike lister egentlig er. Noen punkter gjelder konkrete kjemiske stoffer. Andre gjelder hele ingrediensgrupper. Noen gjelder egenskaper eller preferanser. Og enkelte gjelder stoffer som ofte først og fremst forbindes med tradisjonell neglelakk - ikke nødvendigvis UV- og LED-herdende gelesystemer. Det betyr at en «free-from»-liste i mange tilfeller også kan inneholde ingredienser som ikke er spesielt relevante for produkttypen det faktisk er snakk om, fordi de uansett ikke brukes i geleprodukter. I tillegg inkluderer flere lister stoffer som allerede er forbudt eller strengt regulert i kosmetikk i EU/EØS. Fraværet kan da være korrekt, men det gir ikke nødvendigvis særlig nyttig informasjon om hva som skiller produktet fra andre lovlige produkter i samme kategori - andre merker har heller ikke disse ingrediensene, men markedsfører det ikke, fordi det uansett er en ulovlig eller strengt regulert ingrediens. Hvorfor blir dette forvirrende? Noe av det mest misvisende med disse betegnelsene er at mange oppfatter dem som en trygghetsskala. Et høyere tall kan gi inntrykk av at produktet automatisk er tryggere, mildere eller bedre enn et annet produkt. Forbrukere blir slitne av mye informasjon, og det er kort vei til å bli overbevist ved hjelp av salgstaktikkene som brukes i bransjen. Et produkt som er «21-free» er derfor ikke automatisk dokumentert trygt, allergifritt, risikofritt eller egnet for alle. Det betyr bare at akkurat de 21 utvalgte ingrediensene på produsentens egen liste ikke skal finnes i formuleringen. Det er også viktig å være klar over at slike lister historisk sett ikke først og fremst handlet om de ingrediensene som er mest relevante ved allergiutvikling i gelesystemer. Opprinnelig dreide «free-from»-påstander seg i stor grad om ingredienser som hadde fått oppmerksomhet av regulatoriske, miljømessige eller generelle helseårsaker - ikke nødvendigvis de ingrediensene som er mest kjent for å kunne bidra til sensibilisering ved feil bruk. Hva med HEMA og Di-HEMA? I Norge er det vanlig å inkludere HEMA og Di-HEMA i sine «free-from»-lister, og det har gjort temaet mer nyansert. HEMA og Di-HEMA er ikke helt det samme som de klassiske ingrediensene som gjerne stod på de tidlige «free-from»-listene. Disse stoffene er først og fremst relevante i samtalen om hudkontakt og sensibilisering. Ved gjentatt kontakt mellom uherdet produkt og hud over tid kan slike ingredienser bidra til å utvikle allergi. Her er det viktig å forstå forskjellen mellom en påstand som «HEMA-fri» og en påstand som «10-free» eller «21-free». «HEMA-fri» sier noe konkret om fraværet av en bestemt ingrediens. «21-free» sier derimot bare at produsenten har laget en liste over 21 ingredienser eller ingrediensgrupper produktet ikke inneholder. Det sier ikke nødvendigvis noe presist om allergirisikoen i seg selv. Samtidig er det viktig å være saklig: Også HEMA-frie produkter inneholder andre kjemiske stoffer som gjør det mulig for geleen å herde og fungere som den skal. Når én ingrediens fjernes, må funksjonen ofte erstattes av en annen ingrediens eller en annen kombinasjon av ingredienser. Det betyr ikke automatisk at produktet blir uten potensial for irritasjon eller sensibilisering ved feil bruk. Alle negleprodukter består av kjemiske stoffer Ordet «kjemikalier» brukes ofte som om det automatisk betyr noe farlig, men alle produkter og materialer består av kjemiske stoffer. Det avgjørende er hvilke stoffer som brukes, i hvilke mengder, hvordan de virker sammen, og hvordan produktet er ment å brukes. UV- og LED-herdende geleer må inneholde ingredienser som gjør det mulig for produktet å herde og danne et sterkt og slitesterkt materiale. Spørsmålet er derfor ikke om et produkt inneholder kjemiske stoffer, men hvordan formuleringen er bygget opp og hvordan produktet brukes i praksis. Fare og risiko er ikke det samme En ingrediens kan ha egenskaper som gjør at den krever forsiktighet, uten at et ferdig produkt dermed er farlig ved korrekt bruk. Risiko handler blant annet om mengde, eksponering, hudkontakt, korrekt påføring og fullstendig herding. Det er derfor sjelden meningsfullt å vurdere et helt produkt utelukkende ut fra ett enkelt navn på ingredienslisten. Kosmetiske produkter skal vurderes som komplette formuleringer og brukes slik produsenten har ment.  Korrekt bruk er spesielt viktig for geleprodukter For UV- og LED-herdende geleprodukter er korrekt bruk helt avgjørende. Uherdet gele skal som en regel ikke komme i kontakt med huden. Produktet skal påføres kontrollert og herdes i henhold til produsentens anvisninger, med en lampe som er egnet for det aktuelle systemet.Det vil skje den beste at gele kommer i kontakt med hud - den viktige jobben ligger i å redusere frekvensen av dette. Bruk alltid hansker når du jobber med gele på andre. Jobb med penselteknikk og flyt for å unngå så mye hudkontakt som mulig - dette er presisjonsarbeid og man vil utvikle bedre kontroll med tid og øvelse. For svak lampe, utilstrekkelig herdetid og for tykke lag (som fører til underherding) kan øke eksponeringen for reaktive ingredienser. Dette gjelder uavhengig av om det står «10-free», «21-free» eller «HEMA-fri» på produktet. Bør «free-from»-påstander påvirke kjøpsvalget ditt? Slike påstander kan kanskje være et nyttig utgangspunkt, men de bør ikke være det eneste du vurderer.Dersom du vet at du ønsker å unngå en konkret ingrediens, kan en tydelig og presis påstand være nyttig. Men dersom du har sensitivitet eller allergi, er det viktigste å vite hva du faktisk reagerer på, og deretter kontrollere ingredienslisten på det aktuelle produktet. Dette kan bare avklares sikkert gjennom vurdering og testing hos lege eller hudlege. Neglemakeriets valg Hos Neglemakeriet har vi valgt å unngå HEMA og Di-HEMA i produktene våre, noe som gjør at produktene er tilgjengelig for alle og ikke bare salongbruk. Vi bruker naturligvis heller ingen ingredienser som ikke er tillatt i kosmetiske produkter i EU/EØS, og vi arbeider kontinuerlig for å fortsette å tilby gjennomtenkte formuleringer med så lav unødvendig risiko som mulig. Vi mener også at åpenhet er viktig. Derfor er full ingrediensliste (INCI) tydelig tilgjengelig på hver produktside, slik at du enkelt kan se hva produktet inneholder og gjøre et informert valg.Et tall forteller ikke hele historien.

Er det normalt at UV-/LED-lampen blir varm? Lær hvorfor neglelamper utvikler varme, hva som påvirker temperaturen, og når du bør reagere.

Fargen på gele eller gelelakk kan noen ganger se litt annerledes ut rett etter herding enn du forventer. Spesielt i lyse nyanser kan tonen virke varmere med en gang, før den stabiliserer seg. Lær hvorfor dette skjer!

Sliter du med at gele ikke herder i lampen din? Gele som ikke herder kan ha flere årsaker Dårlig herdet gele er både frustrerende og problematisk - la oss gå gjennom de vanligste grunnene til dårlig herding slik at du kan unngå dette problemet! Hvorfor bør man unngå dette? Allergiske reaksjoner over tid Herdet gele er trygt - uherdet gele kan føre til allergier som gjør at man ikke lenger kan bruke geleprodukter slik man kunne før. Geleneglene varer ikke Man har lagt flotte negler, men neglene løsner enten med en gang eller etter en tid. Typiske tegn på underherdet gele Gele som ikke har herdet fullstendig i lampen er ikke alltid like synlig, men det er noen tydelige tegn man kan se etter: Geleen har synlig våte områder Geleen føles myk og ikke hard Veldig mye kliss på overflaten (litt er normalt) Geleen er hard på overflaten men ikke under/inni Neglene løsner etter kort tid Om man presser på geleen får den lett merker/fordypninger Grunner til dårlig herding - og løsningene! 1. Lampen er ikke sterk nok Dette er det vanligste problemet vi ser. Mange kjøper billige lamper som egentlig er laget for fargesvake og tynnere geletyper - og forsøker å bruke disse til mer solide geleer. Dette vil ikke fungere! Det kan også være at lampen har blitt for gammel og derfor ikke er så sterk som den en gang var. LØSNING: Invester i en bedre og sterkere lampe! 2. Geleen er lagt for tykt Spesielt nybegynnere legger gjerne gele for tykt på. Dette gjøres ofte fordi mange tror at tykkelse er det samme som sterke negler. Dette stemmer ikke. LØSNING: Legg gele tynnere og herd som normalt. 3. Neglenes plassering i lampen er feil Alle neglene må treffes godt av pærene inni lampen for å kunne herde. Noen lamper har også for få pærer for å kunne gi lys fra nok vinkler. LØSNING: Vend alle neglene mot pærene - sørg for at alle blir truffet av lys. Spesielt tomler kan være utsatte for underherding, fordi tommelen vender seg litt mot siden og vekk fra lysene. Tenk på dette når hånden plasseres i lampen. 4. Geleen har ikke herdet lenge nok Husk at man alltid må følge produktets anvisninger og herde hele den oppgitte tiden. 5. Geleen er veldig pigmentert Jo mer pigmentert (fargesterk) en gele er - jo mer kreves av lampen. En gjennomsiktig gele vil herde relativt enkelt - fordi lyset i UV-lampen lett vil trenge gjennom den. En farget og spesielt en dekkende eller mørk gele vil kreve at man herder den i flere lag. LØSNING: Legg i flere lag - herd hvert lag fullstendig.

SISTE NYTT: TPO er nå forbudt i kosmetiske produkter (inkl. negleprodukter).TPO er ikke lenger tillatt i kosmetiske produkter, slik som negleprodukter, i Norge. Forbudet har vært gjeldende siden desember 2025. Ingen av Neglemakeriets produkter inneholder TPO og du kan trygt bruke disse.https://www.mattilsynet.no/kosmetikk-og-kroppspleieprodukter/endringer-i-regelverk-for-kosmetikk-og-kroppspleieprodukter - Hva er greia med TPO?I siste del av 2025 ble det plutselig et veldig stort fokus på en ingrediens forkortet til TPO. Det ble varslet at dette stoffe ville bli forbudt i negleprodukter og andre kosmetiske produkter i EU og EØS. Dessverre florerte det også en del feilinformasjon på sosiale medier. Her får du en grundig og balansert oversikt over hva TPO er, hvorfor det skulle bli forbudt, og hva det ville bety i praksis - både for profesjonelle og hjemmebrukere.Kort oppsummert var saken slik da den ble omtalt:- Det var forventet at forbudet skulle bli gjeldene i Norge innen utgangen av  2025, anslagsvis først i oktober, når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen (kilde: Mattilsynet) - du kunne altså bruke produkter med TPO frem til da.- Forbudet har hatt virkning i EU fom. 1 september 2025- Ingen av Neglemakeriets produkter inneholder TPO og har ikke inneholdt TPO på mange årFørst og fremst - Ingen av våre produkter inneholder TPO! Våre produkter har allerede i mange år vært fri for TPO - du kan altså trygt bruke våre produkter, også etter at forbudet inntrer i EØS. Produkter vi har hatt for mange år siden (vi startet opp i 2007), og som eventuelt kan ha inneholdt TPO, har gått ut på dato for veldig lenge siden. Alle produkter med vårt eget varemerke på, har hele tiden vært uten TPO. ❗️ OBS: Vær forsiktig med å bestille produkter på nett utenfor EU. Disse er ikke tilpasset det Norske markedet og kan inneholde ingredienser som ikke holder seg til regelverket, også selv om det ikke står på etiketten. Som norsk nettbutikk har Neglemakeriet plikt til å kun produsere og importere produkter som inneholder godkjente ingredienser og nøye utvalgte råmaterialer! Hva er TPO, og hvilken funksjon har det i negleprodukter? TPO (Trimethylbenzoyl Diphenylphosphine Oxide) er et fotoinitiatorstoff som aktiveres av UV- eller LED-lys, og setter i gang herdeprosessen i geleprodukter som gelelakk, builder gels og andre geleprodukter. Det er et svært effektivt molekyl som gir rask, dyp og jevn herding, og sørger for et solid, glansfullt og varig resultat. Dette stoffet har vært mye brukt i geleprodukter til negl. TPO har ikke bare vært lenge brukt i neglebransjen, men brukes også i tannlegeindustrien, trykksaker, industriell liming og UV-herdende overflater. Dens popularitet skyldes en rekke fordeler: Rask polymerisering/herding Mindre gulning Dyp herding - også i tykkere lag Mindre påvirket av oksygen under herding Hva skjedde med TPO 1. september 2025? TPO ble forbudt i kosmetiske produkter (som f.eks negleprodukter) i hele EU fra 1. september 2025. Dette gjaldt både salg fra butikker og bruk i alle neglesalonger. Grunnen til forbudet er at TPO er klassifisert som et CMR-stoff i kategori 1B (mistenkt reproduksjonstoksisk) etter EUs klassifisering (CLP-regelverket). Denne klassifiseringen stammer fra dyrestudier, der dyr som fikk store doser TPO gjennom mat, viste tegn til nedsatt fruktbarhet. Å fremprovosere samme resultat hos et menneske, ville være nærmest umulig.Testing på dyr har heldigvis vært forbudt i vår bransje i lang tid, men er dessverre fortsatt tillatt i den kjemiske industrien.  Betyr dette at TPO har vært farlig å bruke i gele? Nei. TPO har tidligere vært vurdert som trygg ved profesjonell bruk i opptil 5 % konsentrasjon, ifølge den europeiske forbrukersikkerhetskomiteen (SCCS). Risikoen for at TPO utgjør noen fare er ekstremt liten. Likevel er det viktig å forholde seg til loven, spesielt om du bruker produkter i salong. Med våre produkter behøver du ikke tenke på dette, da ingen av disse inneholder TPO. Er du bekymret fordi du tidligere har brukt geleprodukter med TPO? Flere forhold gjør faktisk at risikoen ved bruk av TPO i gele har vært svært lav: TPO brytes ned og inaktiveres fullstendig under herding Det som eventuelt ikke herder, finnes i det klissete laget som man fjerner etter herding. Hva nå, etter 1. september? Hva med Norge og EØS? Etter 1 september 2025 gjelder følgende i EU: Produkter som inneholder TPO kan ikke lenger selges eller brukes i kosmetiske produkter TPO-holdige produkter som allerede er i salongen må fjernes Ingen unntak gjelder - verken for profesjonelle eller hjemmebrukere Hva med Norge/EØS? Forbudet ville også komme i Norge, antatt i slutten av 2025 (kilde: mattilsynet)" Forbudet vil altså komme i Norge, men anslagsvis først i oktober." (kilde: mattilsynet til DinSide, 05 september 2025) Hvordan vet du om et produkt inneholder TPO? Se på ingredienslisten (INCI) og let etter dette navnet: Trimethylbenzoyl Diphenylphosphine Oxide Ikke forveksle dette med lignende navn som TPO-L (Ethyl Trimethylbenzoyl Phenylphosphinate), som er lovlig og godkjent. Det er lett å se/lese feil!  Hva byttes TPO ut med av alternativer? For å erstatte TPO med noe annet, må hele formuleringen justeres. Dersom et produkt tidligere har inneholdt TPO, holder det ikke å bytte bare denne ingrediensen - man må balansere flere komponenter for å oppnå riktig viskositet, farge og herdetid.  Ett eksempel på en annen fotoinitiator er Ethyl Trimethylbenzoyl Phenylphosphinate. Den er vanlig og godkjent og trygg å bruke i kosmetiske produkter. Neglemakeriet har lenge brukt blant annet Ethyl Trimethylbenzoyl Phenylphosphinate i stedet for TPO fordi vi følger med på markedet, kommende lover og reguleringer. Det finnes også flere godkjente alternativer som er lovlige og trygge å bruke i EU/EØS. Er forbudet globalt? Nei. Forbudet gjelder i hovedsak i EU og EØS. I andre deler av verden, er TPO fortsatt tillatt i kosmetikk. Dette er viktig å vite om, da man kan ende opp med produkter man ikke har lov til å bruke, om man som privatperson handler fra land utenfor EU/EØS, og ikke bestiller produkter som er spesielt produsert etter regelverket for lovlig import til EU/EØS. Det blir likevel observert at flere produsenter utenfor EU/EØS ønsker å tilpasse seg det europeiske markedet og følger etter med flere TPO-frie produkter. Oppsummering: TPO ble forbudt i kosmetiske produkter (som inkluderer negleprodukter) i EU 1. september 2025 på grunn av CLP-klassifisering, ikke på grunn av reell risiko ved bruk Etter 1. september 2025 er det ikke lenger lov å bruke eller selge kosmetikk som inneholder TPO i EU - EØS (inkl. Norge) følger etter og forventes forbudt i løpet av 2025 TPO-L og andre alternativer er lovlige og trygge Se alltid på INCI-listen (ingrediens-listen) for å vite hva produktet inneholder Del gjerne denne informasjonen andre - god kunnskap bygger trygghet!Alle våre produkter har ingrediensene printet på flasken/krukken, uten unntak. Du kan også se ingrediensene på produktsidene våre. Kilder: CosIng - Cosmetics Ingredients - https://ec.europa.eu/growth/tools-databases/cosing/details/105962Mattilsynet

Når du herder gelenegler under en UV/LED-lampe, kan både profesjonelle negledesignere og hjemmebrukere støte på det som er kjent som en "heat spike". Hvorfor skjer det, og hvordan kan du unngå det?

Som negletekniker lager du små kunstverk som fortjener å bli vist frem! Sosiale medier er en flott måte å dele arbeidet ditt og tiltrekke kunder. Her får du tips til hvordan du tar bilder som gjør neglene rettferd.Som negletekniker lager du små kunstverk som fortjener å bli vist frem. Sosiale medier er en flott måte å dele arbeidet ditt og tiltrekke kunder. Her får du tips til hvordan du tar bilder som gjør neglene rettferd.

I negledesign brukes mange faguttrykk, både blant proffe og hobbyentusiaster. Riktig terminologi skaper tillit og viser at du kan faget. Her forklarer vi de viktigste begrepene – og retter opp vanlige misforståelser.

Når du har lagt timer i å perfeksjonere neglene, er det siste du ønsker å oppdage små hull eller ujevnheter i top coaten. Hvorfor skjer det? Hvordan løser du det?

Usikker på hvilke verktøy du bør bruke til negleforlengelse? Vi forklarer forskjellen på heldekkende tipper, halve tipper og dual former – og hvordan du unngår de vanligste feilene.

Er du sikker på at geleen din herder helt gjennom? Her viser vi deg en enkel test som avslører om lampen eller påføringsteknikken din gjør jobben eller ikke.

Flere opplever allergiske reaksjoner fra negleprodukter – ofte fordi produktene brukes feil. Hvordan fikser vi det?